Det blir for vanskelig å beskrive her hvordan de siste månedene har vært, men at det har vært en krevende periode der en blir satt på mange prøver er klart. Det handler om liv eller død. Det handler om min egen kropp, om å miste kontrollen, om kjærligheten og om å oppdage hva som er viktig. Det handler om å endre perspektiv på veldig mye, og om å forandre seg...fort.
Og det handler om et møte med helsevesenet. Sinne, frustrasjon og massevis av styrke!
Men det handler også om et møte med kjærligheten. Tenk at jeg var så heldig å møte Ørjan før jeg ble syk, og at jeg har fått oppleve hvor fantastisk god støtte han er for meg gjennom sykdommen. Tenk at jeg får se den enorme styrken han har, og innsatsen han gjør for at jeg ikke skal føle at jeg går igjennom dette alene. Han er en å drømme om framtiden sammen med, en å kjempe sammen med, en å gråte og le sammen med. Jeg er ham evig takknemlig, og jeg elsker ham!
3 kommentarer:
Vet ikke hva det er å si, Gunlaug- annet enn "stå på". Dette var utrolig trist å lese, samtidig som det var "godt" også på et vis- fordi jeg føler at du er av dem som klarer det- fordi du viser en styrke som er misunnelsesverdig. Sender en god klem gjennom saiberspeis.
Takk Tonje! Kjempefint å få slike ord med seg på veien :)
Sterkt!
Legg inn en kommentar