Kreften min

Beskjeden om at jeg hadde brystkreft kom 16.april. Det var selvsagt et sjokk, selv om jeg hadde gått og ventet på svar på prøver en stund. Jeg hadde klamret meg til håpet og troen på at alt var fint, og at det var helt utenkelig at akkurat jeg skulle få kreft i en alder av 33 år. Men så ble jeg altså en av de uheldige.

Det blir for vanskelig å beskrive her hvordan de siste månedene har vært, men at det har vært en krevende periode der en blir satt på mange prøver er klart. Det handler om liv eller død. Det handler om min egen kropp, om å miste kontrollen, om kjærligheten og om å oppdage hva som er viktig. Det handler om å endre perspektiv på veldig mye, og om å forandre seg...fort.

Og det handler om et møte med helsevesenet. Sinne, frustrasjon og massevis av styrke!

Men det handler også om et møte med kjærligheten. Tenk at jeg var så heldig å møte Ørjan før jeg ble syk, og at jeg har fått oppleve hvor fantastisk god støtte han er for meg gjennom sykdommen. Tenk at jeg får se den enorme styrken han har, og innsatsen han gjør for at jeg ikke skal føle at jeg går igjennom dette alene. Han er en å drømme om framtiden sammen med, en å kjempe sammen med, en å gråte og le sammen med. Jeg er ham evig takknemlig, og jeg elsker ham!